Sigrid er i mål

For 10 minutter siden kom Sigrid i mål i Nome, etter å ha brukt 9 dager, 15 timer, 50 minutter og 16 sekunder på 160 mil. Hun kom inn som nummer 11, samme plassering som hun har hatt de siste to dagene og ca. en time etter Dee Dee Jonrowe som hun har ligget noen km bak de siste par dagene.
I år var det var svært tett mellom kjørerne foran Sigrid. I fjor vant John Baker med over et døgn på neste kjører, mens i år er det bare 11 timer fra første til ellevte plass.
Sigrid ble tatt imot av Einar og Tone, samt "handler" Even Bøen i Nome. Se video av henne her der Einar er ivrig fotograf. Hun skal vel nå hvile en del før hun flyr tilbake til Anchorage. Hun har planer om å være igjen i Alaska noen uker før hun drar tilbake til Norge.

Vi er alle, venner og slekt, imponert over innsatsen til Sigrid under årets Iditarod. Dette er sannelig en utholdenhetsidrett av dimmensjoner. En blir også imponert over profesjonaliteten i hundesporten som den gjennomføres i Iditarod, med helsesjekk av både kjørere og hunder som i all annen idrett.  Med dette avsluttes bloggen Sigrid Ekran Fanclub for denne gangen......

ps:

Brent Sass, en venn av Sigrid som besøkte henne for et par år siden, og som vi traff i Oppdal, ligger an til å bli årets nykommer (Rookie of the Year). En tittel som Sigrid vant i 2007.

Sigrid har ca. 9 timers kjøring igjen

Dallas Seavey kjørte inn som vinner av årets Iditarod ca. kl halv åtte om kvelden lokal tid, for ca. 3 timer siden. Han er den yngste som noen sinne har vunnet Iditarod. Ca en time etter fulgte Aliy Zirkle og en halv time etter henne igjen, Ramey Smith. Dette er er de tre eneste som er kommet i mål hittil.
Sigrid har ca. 9 timers kjøring igjen før målpassering etter å ha vært over 9 døgn i sporet de 160 milene fra Willow til Nome. Hun ligger fremdeles på 11 plass, ca 5 km bak Dee Dee Jonrowe som er en meget kjent og merittert kvinnelig hundekjører.

Vinneren Dallas Seavey med lederhunder og familie

Sigrid snart klar for siste etappe

Sigrid og hundene ligger nå og tar den obliogatoriske 8 timers hvilen i White Mountain, en liten landsby på 200 innbyggere nær fjellet White Mountain. Sigrid kjørte inn til sjekkpunkt litt over kl 11 lokal tid som nummer 11, for ca en time siden med 10 hunder i spannet. Der ligger det nå 6 andre kjørere, mens 4 kjørere har hatt sin obligatorisk 8 timers hvil og er på vei til nest siste sjekkpunkt før Nome.

Dallas Seavey ligger fortsatt i teten, akkurat nå ca. 11 km foran Aliy Zirkle på andreplass. Her forlater han sjekkpunkt White Mountain med 10 hunder i spannet.
Aliy Zirkle sier hun har ikke har gitt opp ennå i følge denne videoen.

3 generasjoner Seavey

Hundesport er ofte en interesse som går i arv. I årets Iditarod deltar 3 generasjoner Seavey: Far Dan Seavey (74 år), sønn Mitch Seavey (52 år) og sønnesønn Dallas Seavey (25 år). Dallas leder nå løpet mens Mitch er på 6 plass, og gamlefar Dan ligger 3 sist, en par-tre døgn etter yngre generasjon.
Læreren Dan Seavey kom til Alaska fra Minnesota i 1963 og begynte tidlig med hundeløp. Han deltok i det første Iditarod for 40 år siden. Han var også en av ildsjelene som arbeidet hardt for å få løpet i gang og var mange år i hovedkomiteen for løpet.
Mitch har deltatt nesten 20 ganger og vant løpet i 2004. Han har 4 sønner som alle er aktive hundekjørere og har deltatt i Iditarod eller jr Iditarod. Sønnen Dallas har deltatt to ganger tidligere og var yngste deltager noen sinne første gang han kjørte. Han og hans kone har en ett år gammel datter som sier at hun har hunder som viktigste hobby.......
For å ha et 16-spann med voksne løpshunder bør en minst ha 20 hunder å ta av, pluss like mange ung-hunder som rektrutteres til løpshundene. Noen som vil regne ut hvor mange hunder det er i hundegården til familien Seavey?

 Dan

 Mitch

Dallas

Sigrid avanserer

Klokka er nå litt over halv ett om natta lokal tid i Alaska. For ca 6 timer siden kjørte Sigrid ut som nummer 10 fra sjekkpunkt Unalalkleet etter å ha hvilt litt, foret og massert hunder i litt over 5 timer. Hun ligger fremdeles som nr 10 i sporet, ca. 6 mil bak leder Dallas Seavey som nå har overtatt ledelsen i løpet med Aliy Zirkel på 2 plass.
Sigrid ligger bak Sonny Lindtner og det er ca. 2,5 mil før de kommer til sjekkpunkt Skaktoolik. Dette er en lite landsby på 200 innbyggere og er kjent som en av det mest vindfulle plassene på kysten.
Kjørerne har hatt en hard og kald motvind så langt langs kysten.

 Her er det en hundekjører som hviler i sporet. Det som gjør det vanskelig til enhver tid å følge med utviklingen i løpet er at noen kjørere velger å hvile i sporet i stedet for på sjekkpunkt. De kan ligge langt bak inn til sjekkpunkt, men kjører rett gjennom der og kan fort på denne måten plutselig ligge 4 - 5 timer foran de som nettopp har startet hvilen i sjekkpunkt. Det er mye taktikk i dette løpet.

 Sigrid i full fart i sporet

Typisk landskap som løpet går i. Svære, ganske flate fjell-områder avbrutt av svære meandernde elver.

Sigrid hviler i Kaltag

Vi sitter på Shipol i Amsterdam og holder oss oppdatert på Iditarod sine sider, samt facebook. 16 timer siden vi startet fra hotellet i Anchorage.
Sigrid har nettopp kommet inn til siste sjekkpunkt i Yukon River, Kaltag. Hun ligger foreløpig som nummer 13 i sporet, men det er tett både foran og bak henne. Hun har nå 12 hunder i spannet, og det samme antallet har de fleste andre kjørerne. Neste sjekkpunkt er Unalaklit som ligger ved kysten i Beringstredet. Da har de kjørt over ei uke i innlandet.
Sigrid Ekran Fanclub vil være aktivså lenge Iditarod varer.

Sigrid og hennes "handler" Even Bøen under showstarten i Anchorage. Even er med Sigrid på hele Iditarod-løpet og skal møte henne på neste sjekkpunkt Unalaklit. Men han har ikke lov til å hjelpe henne med hunder eller utstyr, bare være moralsk støtte under løpet.

Ancorage

I morgen tidlig forlater Sigrid Ekran Fan Club Anchorage og Alaska etter ei og ei halv uke med mange uforglemmelige opplevelser. Har vært rundt i byen og tatt bilder i ettermiddag. Anchorage er en by på størrelse med Trondheim og med en bykjerne omtrent på samme størrelse. Den ligger omtrent på samme breddegrad som Oslo, men med et klima som er betydelig kaldere.

I år har det vært snø-rekord i Anchorage, men tre ganger normalnedbør i januar, og det dobbelte av normalnedbør november til mars. Det er  betydelig frustrasjon blant innbyggerne over dårlig snørydding i gatene, i følge lokale aviser. Dette er et bilde fra havna, som er frosset i den indre del, men åpen ytterst.

Rundt byen er det ei ski og turløypa. Den er flere km lang og er hyppig brukt av innbyggerne. Mens vi var her var det skirenn, både 50 km fri og 20 km klassisk



Solnedgang mot fjorden utenfor Anchorage



Sigrid hviler i Ruby

Sigrid kom inn til sjekkpunkt Ruby, første sjekkpunkt ved Yukon River, klokka kvart over 12 lokal tid, som nummer 12. Hun ble kjørt forbi av et par hundespann mellom siste sjekkpunkt og fram til Ruby. Hun kommer sannsynligvis til å hvile i 8 timer før hun kjører videre. Det er Mitch Seavey som leder løpet så langt.  Han ligger ca. 6 timer foran Sigrid i sporet. En time bak Mitch Seavey ligger sønnen Dallas Seavey, men fjorårsvinneren John Baker ca. 1,5 timer bak ham igjen. Mellom de 15 første er det meget tett i sporet.
Først i sporet ligger Aliy Zirkel, men hun har ennå ikke tatt den obligatoriske 8 timers hvilen. Hun er kommet til neste sjekkpunkt som er Galena og ligger nå i ro der.

Sigrid med sleden, bilde tatt fra fly i går på ettermiddagen.

Flytur i eventyrland

I dag var det klart og flott utsikt det meste av flyturen fra Mcgrath til Anchorage. I dag var det klart og flott utsikt det meste av flyturen fra Mcgrath til Anchorage. På den ene siden utsikt til fjelltopper otg isbreer i et enormt område

Deretter store områder med meanderende elvedaler. En flott naturopplevelse. På den andre siden flott utsikt over Denali Nasjonalpark og det høyeste fjellet i Alaska og Nord-Amerika, Mount McKinnley på 6194 m over havet.

 Nær Ancoragei  kom vi ned til kysten og fikk se de store områdene med fjære sjø. Tidevannsforskjellen er over 8 meter og med masse isflak i sjøen og stor tidevannsforskjell blir farvannet både farlig og relativt ugjestmildt. Det er imidlertid en åpen havn i Achorage, men farvannet utenfor er ikke noe bra sted for mindre båter.





Mcgrath i dag

Som vanlig god frokost på Susies Cafe før vi dro fra Mcgrath. Egg, bacon, hamburger, ristet brød og poteter (for den som ville). Dette har ikke vært en slankende tur.... Enda i dag er det to kjørere igjen som ligger og hviler sin 24 timers hvil her i Mcgrath. De ligger allerede et par dager etter teten som vil sannsynligvis komme inn over 4 dager etter vinnerenen. Iditarod er også et løp for de som ikke har ambisjoner om å vinne, men det å delta er en prestasjon i seg selv. Disse løperne tar mange pauser underveis og prioriterer å komme trygt fram med friske hunder. Deres hundespann blir selvlagt like grundig kontrollert som de som ligger i tetsjiket. Så langt er det bare tre hundespann som har brutt løpet. En av dem er Silvia Furtwangler (fra Norge), som i følge hennes facebookside har fått syke hunder og at hun også er blitt syk.

Sigrid holder plasseringen

Fra starten i Willow








Sigrid er nå i dag kl 0900 lokal tid ca. 5 mil fra neste sjekkpunkt Rubi og ligger som nr 10 i sporet, like bak noen andre kjørere som hadde hvilt litt mindre enn Sigrid. Hun hvilte i 6 timer og 6 minutter, mens noe hvilte i sporet før Cripple og noen hvilte litt kortere i Cripple. Sigrid holder god fart i følge GPS trackeren på hjemmesida til Iditarod. Anbefaler alle å gå inn på den sida her og registrerer seg inn som "insider". Da får dere fulgt med løpet minutt for minutt. Løpernes posisjoner, hastighet osv blir oppdatert hvert 10. minutt.

Sigrid har avansert til 9. plass!

Om 5 minutter kjører Sigrid inn i sjekkpunkt Cripple og har avansert fra rundt 23.plass fra sjekkpunkt Takotna til 9. plass!! Virkelig sterk kjøring og de kjørerne hun har foran seg er alle svært erfarne hundespann som enten har vunnet de siste  årene eller vært blant de tre beste. Hun har stått på sleden i 13 timer sammenhengende
Sigrid kommer sikkert til å hvile noen timer i Cripple, som er en liten landsby på størrelse med Mcgrath. Neste etappe er svært lang og går til Yukon River, tettstedet Rohn. Der kan hun ta en obligatorisk 8 timers hvil, eller hun kan vente til et av de senere sjekkpunktene.

Flytur i ødemarken

I dag, etter at Sigrid dro ut fra Takotna og etter frokost og litt Pc-jobbing, tok vi ned leiren ved Ebbe sitt hus. Deretter, ca. i 12-tida snøscooterskyss til flyplassen for å vente på fly fra Mcgrath. Det kom, litt forsinket, og vi sendte i vei baggasjen + Petter og Jo.

Teltene pakket ned sammen med annen baggasje, klar til avreise

All baggasjen fikk nesten plass i flyet

Takotna fra lufta, kafeen midt i bildet, Ebbes hus til venstre








Etter et par timer var det vår tur og vi startet i i litt snø og lavt skydekke  i retning Ophir og Cripple. Det letnet fort og vi hadde flott utsikt over endeløs ødemark på alle kanter. Ganske variert landskap med skog-områder, store elver og daler, fjell og myrområder. Mye spor å se langs elvene, men ingen dyr. Og ingen mennesker i mange mils omkrets. Underlig å se slik endeløs villmark uten menneskelge inngrep av noe slag.

Flotte fjellkjeder på turen mot Cripple

Og store elver og elvedaler








Etter ca. 20 minutter i lufta tok vi igjen Iditarod-løypa, og straks fikk vi øye på Sigrid i fint driv med den svært synlige skarpt rosa sleden. Vi kretset over henne i lav høyde noen ganger mens hun vinket til oss. Hun hadde fint driv med sparking og bruk av skistav. Sigrid har nå avansert fra 20. plass til 10. plass i løpet og vi heier med!! Hun har virkelig hatt et fint driv fra Takotna og hadde beste tid mellom Takotna og Ophir.

Sigrid i fint driv et sted mellom Ophir og Cripple. Mil etter mil med hundespor i en ødemark uten ende. Dette er virkelog en sport for de med stor lidenskap for natur, frisk luft, hunder og ensomhet.

Silvia Furtwangler brøt løpet

Norges andre deltager Silvia Furtwangler (opprinnelig fra Tyskland) brøt løpet i dag på sjekkpunkt Nikolai. På nettstedet til Iditarod står det at hun brøt på grunn av hensyn til sin egen helse, så hun kan ha falt og skadet seg under løpet.
Silvia flyttet til Norge og Rauland ved Møsvatn i Rjukan for tre år siden får å drive med hundekjøring mer og mindre på heltid. Hun driver i tillegg med guiding av turister. Hun begynte med hundekjøring for 27 år siden, og har tidligere (2003) deltatt i Yukon Quest. Det var da hun bestemte seg for å delta i Iditarod.

Silvia sammen med Eva og Peter fra selskapet Klatremusen fra Åre som selger sportsklær. De sponser både Silvia og Sigrid. 

Her er Silvia klar for starten i Willow

Årets Rookie?

Det er flere priser i Iditarod og en av gjeveste er prisen som årets nykommer (Rookie of the Year) som Sigid vant i 2007. Så langt er det Brent Sass som ligger best an. Han var på besøk til Sigrid sommeren 2009. Vi traff ham i Oppdal da, en meget hyggelig kar. Han bor på et relativt øde sted 4 timers kjøring nord for Fairbanks, og driver med hundekjøring på heltid. I tillegg driver han som snekker om sommeren og tar imot og kjører turister mot betaling om vinteren. Han er også jaktguide til jegere på Caribu-jakt.
Brent var i stålende humør da han dro ut fra Takotna i morges, ca en time før Sigrid. "This is fun, this is great fun" ropte han ut da han dro avgårde.

 Brent Sass like før han startet i Takotna i morges. Selv om han er "Rookie" i Iditarod, er han ingen nybegynner. Brent har kjørt Yokon Quest flere ganger, senest for 2 uker siden da han ble nr 5. Yokon Quest er nesten like langt som Iditarod, er regnet som et like krevende hundeløp.

Sigrid ut fra Takotna

For ca. to timer dro Sigrid ut fra Takotna med 14 hunder i god form. Hundene var like ivrige til å dra nå, som ved starten i Willow. Hun ligger omtrent som nr 22 i sporet, og er 4 - 5 timer bak de som leder akkurat nå. Men det er langt igjen (ca. 2/3 av løpet) og mye kan skje.
Før starten hadde hun over to timers arbeid med hundene: Mat i flere omganger, ta av dem dekken, sette på dem seletøy og fotposer, osv. Hun hadde på forhånd pakket og fått kjørt ut 6 kolli med utstyr og hundemat i 30 kg sekker som ventet på henne i Takotna. I tillegg måtte hun bytte pulk, da den hun startet med ble ødelagt i et fall i de kraftige nedoverkjøringene fra fjellpasset mellom Rohn og Nikolai.. Heldigvis hadde hun satt igjen en reservepulk i Takotna som hun byttet til.
Alle nordmen i Takotna sto og ønsket henne god tur da hun dro, og vil vil følge med henne videre. Einar og Tone skal dra videre herfra til Nome via sjekkpunktene Ruby og Unaklet, mens vi (Jon Arne, Petter, Harald, Eva, Peter og Jon Gisle) drar tilbake til Mcgrath i dag.

Hundene får mat siste gang før starten i Takotna

Sigrid sin nye slede med dem gamle i bakgrunnen.








Heiagjengen fra Norge (en del av dem)

Sigrid signerer startlisten ett minutt før start. Nå venter bare 600 km med hundekjøring, stort sett natt og dag. Hun skal ha en obigatorisk 8 timers hvil et sted langs Yokon River, der store deler av løypa går ned tilkysten.

Doingkontroll

Som i alle andre idretter er det en omfattende dpoingkontroll i Iditarod. Alle hundespann blir testet i løpet av hundeløpet, der de tester ca. 6 tilfeldige hunder. I tillegg blir de 20 beste hundespann testet ved ankomst i Nome, samt at de tester kjørerne. I en slik utholdenhetsidrett er det selvsagt mulighet til å forberede prestasjonen ved kunstige stimuli for både hunder og kjørere. Det er meget betryggende at arrangøreren har lagt opp til en såpass omfattende dopingkontroll.
Sigrid sitt hundespann ble testet i Takotna, og der var litt av et syn der dopingjegerne tok med seg en og en hund og prøvde å samle urinprøver fra hundene etter hvert som de stod der og skvettet! Men de lykkes etterhvert og alle prøvene ble merket og samlet i kjøleboksen.

Den ene at to som jobbet meddopingskontrollen registrerer urinprøvene fra hundene til Sigrid.

Tvillingsøstrene Berington

De fleste som deltar på Iditarod er godt voksne mannfolk med mange hundeløp bak seg, men det er også brukbar rekruttering til sporten. I årets Iditarod er det flere ungdommer med. Aldersgrense for å delta er 18 år, men de må i tillegg ha kvalifisert seg ved deltakelse i andre lange hundeløp. I årets løp deltar blant annet tvillingsøstrne Anne og Kirsty Berington (28 år), der Anna er nykommer (såkalt rookie) mens Kirsty har deltatt i to tidligere løp. De kom sammen i går kveld lokal tid kl 1815, og drar fra Takotna i kveld igjen etter 24 timer hvil og hundestell.
Søstrene kommer opprinnelig fra Wisconsin, men har flyttet til Alaska for å drive med hundekjøring på heltid.

Søstrne Berington til frokost i dag.

24 timers hvile i Taknota

Nå ligger det over 30 kjørere hver med med sine 14 - 16 hunder og hviler her i Taknota. Og etter hvert har det landet en god del småfly med tilskuere. Hundekjørerne er opptatt med å stelle hunder, gi dem mat hver 5 time, massere dem og gå små turer med dem. Og så skal de også ta igjen ca. 3 døgn  med soving, de skal spise skikkelig selv også. Den lokale kafeen sørger for det. Primus motor der er en meget travel dame som både er sjef på kjøkkenet, og er sjef ute når det er nye kjørere som skal registreres inne. Ved behov for mer mannskap rekrutterer hun fra tilreisende. Eva  fra Team Ekran har vært travel på kjøkkenet i hele dag. Det er jo 8 mars i dag og det passer godt at damene styrer showet.

 De fire som akkurat nå leder løpet. Fra høyre Aliy Zirkle, Jeff King, Dallas Seavey og med ryggen til John Baker (fjorårsvinneren)

 

 Her er det mange hvilende hunder

Sigrid masserer en av sine hunder. Hun starter om ca. 12 timer.

Takotna River

Takotna elva er ei svær elv, og ei side-elv til den enda større Kuskokwim River. Elva er selve livnerven og kommunikasjonsåren i lokalsamfunnet Takotna, selv om det ble bygget ny flyplass her for over 100 mill kr for få år side. I dag er elva full av småfly som lander her på isen. Mediafolk, løperfunksjonærer og veterinærer blir flydd inn. Rett på andre sida av den provisoriske flystripa på elveisen går to svære elger og beiter.

Elva er også trafikkåren for snøscootertrafikk til nabolandsbyer, i tillegg til Iditarod-traceen. Utenfor sporet er det to meter med løls puddersnø, umulig å kjøre i.Om sommeren kommer forskyinger hit på store elveprammer, helt fra kysten. Og elva er transportåre og kilde til matauk (laksefiske og annen fiske). På flyplassen er blant annet et svær hjullaster, og alle større maskiner og bygningsmaterialer må kommer langs elva.

Checkpoint Takotna

I går kveld kl halv tolv kom første kjører hit, Aliy Zirkle, ei blid dame med opplagte hunder etter å ha tilbakelagt over 300 km uten mye hvile i løpet av 3 dager og tolv timer. Hun leder leder hele løpet så langt.

 Aliy Zirkle ved passering sjekkpunket. Det sjekkes at alle løperne har et obligatorisk innhold i sleden: mat til hundene, øks, for-koker, rødsprit, fyrstikker, veterinærbok, sovepose, mat til seg selv, startseddel, dekken til hundene, osv

Aliy steller hundene

Aliys hunder har fått mat og dekken, og hviler i halmen.






Deretter kom de i rekke rad alle de andre storfavorittene, John Baker (vant i fjor), Mitch Seavey, Jeff King (har vunnet før), Dallas Seavey (har vunnet Yukon Quest i år), osv. Mange har deltatt over 20 ganger i hundeløpet Iditarod. Alle blir tatt i mot av et stort apparat som sørger for å forsyne løperne med mat og halm (liggeunderlag) til hundene på anvist plass. Deretter starter kjørerne med å stelle og fore hunder. Det må de gjøre selv, ingen har lov til å hjelpe dem. De tar dem løs fra seletøyet, tar av dem snøsokken og har på dem dekken. De blir kost med, foret og massert. Veterinærer undersøker hver hund nøye, og ved noen som helst skade eller sykdom blir de tatt ut av løpet. Kjørerne må ha minst 8 hunder ved målgang i Nome. Mange tar sin obligatoriske 24 timers hvil her i Takotna.

Veterinærer








Sigrid kom ca. 5 timer etter ledende Aliy til Takotna, ca som nummer 19. Hun var relativt opplagt men hadde sovet bare litt over en time siden starten på søndag. Hun hadde tatt reltativ mange stopper og brukt tiden til å massere hundene. Straks hun ble anvist plass satte hun i gang med å stelle hundene. Det tok en og en halv time. Dette må være en idrett for de spesielt interesserte!

 Sigrid jobbet systematisk mens vi andre nordmenn måtte stå å se på. Nå sover hun noen timer før hun må opp og stelle og fore hnder igjen, spise litt selv og så sove litt igjen. Dette gjentar seg 4 - 5 ganger i løpet av de 24 timer hun skal "hvile" her.

6 sekker med hundemat og utstyrlå og ventet på henne. 

Takotna

Vi kom hit i ettermiddag i tre ulike småfly med baggasje. Bare 10 - 15 minutters flytur ca. 300 m over bakken. Flott utsikt over naturen og masse elg og elgspor i snøen. På flyplassen drev landbyhøvdingen Dick og ryddet snø med hjullasteren, men hentet straks snøscooteren og bidrog med skyss et par km ned til landsbyen.
Takotna er en liten landsby med 50 innbyggere, skole med 8 elever, kafe, postkontor, kirke og butikk. Nå står hele byen på hodet i forbindelse med Iditarod. Første kjører er ventet hit sent i kveld,og Sigrid tidlig i morgen tidlig. Mange tar 24 timers hvile her. Sovested i kirken.
Vi fikk servert god lunsj av folket som bor her, og betalingen kunne vi selv bestemme ved donasjon til landsbyen.
Vi har satt opp teltene opp ved huset til danske Ebbe som bor her. Han er også vertskap for 8 norske elever fra Øytun Folkehøyskole i Alta. De skal være her i ca. 4 måneder (feb til mai) på kurs i jakt, fangst og villmarksliv. De hadde nettopp kommet tilbake fra noen ukers opphold i en fangshytte ca. 6 timers snøscootertur herfra. Hyggelig ungdommer som har sitt livs opplevelse her i Alaska.

Vårt lille Cessna

 Endeløs villmark

Det gikk fort å sette opp telten

Ebbe sitt hus.

Været er nå bare noen få kuldegrader og lett puddersnø. Fint for oss, men det skaper vanskelig forhold for kjørerne.